Av og til savner jeg

Det er ikke ofte – men av og til gjør det meg trist. Lei meg. At jeg er alkoholiker og må holde meg unna glasset. Det glasset andre av og til sier at de har lyst på, eller bare velger å si nei takk, til. Samtalen mellom to over et glass vin. Fnisingen, åpenheten, dumheten eller alvoret. Disse stundene kan jeg savne – av og til. Heldigvis ikke så ofte, kanskje fordi jeg ikke tillater tankene å komme. Jeg vet det er farlig å åpne for dem. La minnene om disse stundene få slippe til. Farlig – må være på vakt. Lar jeg tanken spinne, kan det hende fristelsen blir for stor. «Bare en», «denne ene gangen», «nå er jeg klar», «frisk» – NEI! En gang alkoholiker, alltid alkoholiker. 

Ikke ofte, men av og til gjør dette meg trist. Som nå. Savnet kommer. Jeg var vandt med dette – disse stundene. Samværet, sammenkomstene, det sosiale dette ga. 

Dette har gjort at kveldene mine kommer tidlig. En løsning for å slippe savnet? Ubevisst? Jeg tror det. Jeg legger meg for å slippe å minnes hvordan en fredagskveld tidligere kunne være. 

Jeg vet mange som meg kan kjenne igjen dette. Vi har revet livet opp med rota og begynt et helt nytt. Et liv med begrensninger andre ikke trenger å tenke på. Så utrolig mange vaner som må glemmes. Skape nye vaner og lage nye minner – det tar tid. En vei skal bli til og den skal følges. Uten fristelser og unntak. I dagens samfunn og med vår kultur krever dette mye. Jeg merker det, for jeg er utrolig sliten. Noen mener jeg bør komme meg ut i jobb. Tja, kanskje det. Men jeg er ikke arbeidsledig – hodet mitt jobber 24/7. Kanskje aller mest om natten, eller når jeg møter noen og slår av en samtale. Da jeg har en samtale, jobber hodet mitt dobbelt.

Men aller mest er jeg lykkelig. Livet er herlig.

Jeg er sliten, men edru ❤️

Nina Lea

Nina, 50 år fra Kongsvinger. En helt vanlig mamma med to barn - Elise 27 og Fredrik 24. Samboer med Peder. Jeg var leder mesteparten av min yrkeskarriere. Hadde et godt liv med de normale utfordringene hvor livet skjer på livets premisser. Alkohol startet med kos og moro i ungdommen - ingenting unormalt. Helt til det kom smygende med økende inntak ettersom pausene det ga meg føltes nødvendig. Jeg tok ikke signalene på alvor. Skjøv det foran meg. Dagen kom da jeg satt i sengen med glasset i hånda, kartongen i skittentøysdunken - jeg hadde dratt det for langt - jeg var blitt alkoholiker. Etter avrusning med påfølgende opphold på klinikk og god lærdom fra likemenn. er jeg nå en god porsjon rikere. Både på livserfaring og i forhold til mine drikkevaner - og jeg brenner for å dele min kunnskap.

Dette innlegget har 4 kommenta

  1. Hello, you used to write fantastic, but the last few posts have been kinda boringK I miss your super writings. Past few posts are just a little bit out of track! come on!

  2. Howdy this is kinda of off topic but I was wondering if blogs use WYSIWYG editors or if you have to manually code with HTML. I’m starting a blog soon but have no coding skills so I wanted to get guidance from someone with experience. Any help would be greatly appreciated!

Legg igjen en kommentar