Jeg pleier ikke tenke så veldig over at det er et nytt år. Har jeg tidligere tatt for lett på det? Som en selvfølge? Kanskje. Vel, det er muligens her forskjellen ligger. Jeg opplever nå at det ikke lengre er det – en selvfølgelighet. Det jeg har i dag, er usikkert for dagen som ikke er født ennå.
Født med kun primitive behov, utviklet gjenkjennelse av følelser gjennom mors ansikt – sånn starter livet. Avhengig av andre og hva man er gitt – helt til selvstendigheten på et tidspunkt tar over. Det er nå det er viktig hva man har plukket med seg på veien og hvordan det brukes.
Etter denne høytiden som forsterker alt – på godt og vondt – går vi inn i det nye året. I år vil jeg gjøre det med takknemlighet. Det er når jeg er takknemlig jeg er den beste utgaven av meg selv. Fortiden vil for alltid ligge der. Jeg ønsker ikke å viske den ut, for det er den som viser veien, med erfaringen og bagasjen. Kanskje trenger noe rettes opp, men ikke alt må bli sagt. Det holder at jeg har godtatt og akseptert. Innrømmet for meg selv.
I dag er første dagen inn i resten av livet. Hvordan det blir avhenger av hvordan jeg velger å ta det imot. For det er nettopp det – mitt valg. Med selvsikker ydmykhet velger jeg å gjøre valgene som meg selv, mitt personlige jeg. Som den jeg er født og etter hvert blitt, utifra mine forutsetninger.
Jeg begynner med dagen i dag, en dag om gangen, da er jeg på riktig vei – nemlig fremover. Jeg vil også søke lærdom hos de som har gått foran. Så, med blanke ark og en god porsjon erfaring går jeg ydmykt inn i 2023 og håper jeg holder bena på jorda og blikket i riktig retning samtidig som jeg tenker «oppfør deg, for vi trenger alle noen – også jeg»
Godt nytt år – håper vi ses 🫶
