Når Julen ringes inn

Tiden går – ja, altfor fort sier vi ofte. 2022 er snart historie, men vi har julen igjen. Julen hvor vi feirer. Gjør vi ikke? Jesu fødsel?

Vi har nok skapt et eget konsept med årene, føler jeg. Noe som passer oss og kanskje handelsstanden? Vi fyker rundt for at alt skal bli perfekt. Perfekt – hva er det? Hvem bestemmer hva som er bra eller nok? Bare du kan avgjøre hva som er nok for deg. DU bestemmer.

Nå som det er like før Julen ringes inn, synes jeg vi skal ta oss tid til å tenke gjennom hva som er nok og viktig. For, er det ikke slik at Julen er tid for samvær og hygge? Ja, det å ta vare på hverandre? Vise omsorg? Og da blir det vel egentlig ikke så nøye om alle rom er vasket, badet skinner eller kjøkkenskapet er ryddet. Kanskje sier jeg dette fordi jeg ikke liker så godt husarbeidet jeg nevner, men uansett så tror jeg noen er enig.

Det er kanskje sånn at jeg med alderen har begynt å reflektere mer over dette. Kanskje er det også fordi jeg hadde et helt annet fokus for noen år tilbake. Ja, jeg kan snart si fire år. Fire år siden alkoholen hadde kontroll over livet mitt og jeg dro meg selv ned i dypet i kjelleren av skam, ensomhet og jeg sviktet mine nærmeste. Mest av alle mine to barn og mamma. De som fortjente det minst. Ja, det er godt mulig det er dette som får meg til å tenke annerledes. Sette mer pris på hva og hvem jeg har. Takknemlighet og ydmykhet har fått en ny og større betydning. Jeg minner meg stadig på hvor heldig jeg er og tenker at det er avgjørende for meg å huske hvordan det var. «Husk den siste fylle di» – helt riktig. Ikke glem hvor jeg var og hva jeg (ikke) hadde.

Så ta vare på deg selv og de rundt deg. Det er ingen selvfølge. Bruk høytiden godt sammen med de du er glad i. Lev i dag – sammen!

Riktig god Jul og vel møtt inn i 2023

Nina Lea

Nina, 50 år fra Kongsvinger. En helt vanlig mamma med to barn - Elise 27 og Fredrik 24. Samboer med Peder. Jeg var leder mesteparten av min yrkeskarriere. Hadde et godt liv med de normale utfordringene hvor livet skjer på livets premisser. Alkohol startet med kos og moro i ungdommen - ingenting unormalt. Helt til det kom smygende med økende inntak ettersom pausene det ga meg føltes nødvendig. Jeg tok ikke signalene på alvor. Skjøv det foran meg. Dagen kom da jeg satt i sengen med glasset i hånda, kartongen i skittentøysdunken - jeg hadde dratt det for langt - jeg var blitt alkoholiker. Etter avrusning med påfølgende opphold på klinikk og god lærdom fra likemenn. er jeg nå en god porsjon rikere. Både på livserfaring og i forhold til mine drikkevaner - og jeg brenner for å dele min kunnskap.

Legg igjen en kommentar