Tre år med oppturer og nedturer. Gode og mindre gode dager. En ubeskrivelig lykke og i neste øyeblikk et stort savn – en sorg. Sorgen over å aldri få oppleve følelsen av «get waisted» noen gang igjen. Følelsen av bomull og likegyldighet, susete, svevende tanker og ord. Men det var også de vonde tingene – følelsen av å bli sett ned på, håpløs og bare irriterende. Allikevel kommer øyeblikkene da jeg savner det – borte i mitt eget hodet, kun med tanke for det neste glasset.
Etter konsekvenstenkningen som hindrer tilbakefallet, kommer da takknemligheten tilbake. Jeg føler igjen lykke for hva jeg har. Alt jeg har fått tilbake og hvordan jeg har lært meg å sette pris på de små tingene som gjør livet så godt. Viktigheten av å ta vare og sette pris på det jeg har. Være oppriktig glad og takknemlig – det kommer nemlig av selv da man nesten har mistet det.
Eller – ikke helt av seg selv da. Det krever hard jobbing. Jeg vil være ærlig og si det som det er. Det er jobbing hver dag, fra morgen til kveld. Nettene får jeg ikke gjort noe med – da drømmene kommer. Drømmer med fyll, skam, skuffelse og maktesløshet. Disse kommer fortsatt ofte – som en påminnelse?
Men de fleste dagene er gode, og noen også fantastiske på grunn av denne jobbingen. Og jobben gjør jeg sammen med likesinnede. Arbeid med 12 trinn – et program som har eksistert i snart 90 år. Kun det første trinnet handler om alkohol, resten er selvinnsikt og hvordan bli en bedre utgave av meg selv. Det å få dele dette med andre som føler det på samme måten gjør det både spennende og godt. Trygt vil jeg si, og det er så viktig nettop fordi det ligger mye frykt bak symptomet alkoholisme. For det er et symptom av noe mer som skaper rustrangen – flukten vi føler som en god favn.
Alkoholisme er en sykdom. Men man kan leve godt med den – edru. For meg merkes den ved min slitenhet. Jeg orker ikke det samme som før. Men jeg øver på å leve med det. Og så har jeg mine karakterbrister. Her kommer de 12 trinn inn. De hjelper meg til å bli kjent med meg selv. De gjør meg til den beste utgaven av meg selv – meg, ingen andre. Det handler om åpenhet, villighet og ærlighet – uten dette faller jeg tilbake. Da mister jeg alt og det vil jeg ikke. Konsekvensene blir for store. Livet er så godt nå. Jeg takler noen dårlige dager innimellom. For de gode dagene er helt fantastiske. Når jeg gleder meg over de små tingene. Livets goder. Det kan være noe så enkelt som at sokkene mine er gode, at jeg kan spise god mat og aller mest – jeg kan ringe barna mine ❤️🙏🏻
💪🤗💕