Eller en tørrlagt alkoholiker?
Tja, som vanlig kan jeg kun snakke for meg selv, men tror nok det finnes noen fellesnevnere – alkoholikeren er syk. En alkoholiker er ikke frisk igjen da han er tørrlagt. Han har bare holdt opp å drikke. En annen fellesnevner er triggere. Hvilke er individuelt. For min del er de verste press utenfra, ting jeg bør eller må. Dette henger sammen med min historie og hva drikkingen «befridde» meg fra.
Jeg settes tilbake, det fremkaller minner om fortiden. Følelsene jeg hadde før kommer da tilbake. Jeg kjenner et sug og jeg ønsker en flukt bort fra alt og alle. Som tidligere vil jeg inn i min boble av mitt og meg – og tanken om det neste glasset. Bomull i hodet – get waisted.
På dette tidspunktet må jeg jobbe med meg selv, minutt for minutt. Jeg må få oppgaven overstått. Det blir eneste fokus. Jeg blir innesluttet, tenkende, virker sur, vil bare være i fred. Jeg jobber.
Føle – tenke – handle. Konsekvenstenkning.
Dagene for en tørrlagt alkoholiker er hard jobbing. Inni der, bak det ytre. Den tilsynelatende friske, edru personen som har fått tilbake livet. Det er fantastisk. Det er stort å stå opp frisk og opplagt fordi man la seg edru kvelden før. Det er det, hvis man fortsetter å jobbe.
Jobbe for å legge seg edru – 24/7
