De som går foran oss

Man skal ikke nødvendigvis gå i andres fotspor men det er mye å lære ved å studere dem. Det andre har gjort før oss betyr at de har en erfaring vi kanskje ennå ikke har gjort. 

«Lytt til de som er foran deg» – en setning jeg alltid må ha med meg

Når jeg for eksempel besøker min svigermor, tenker jeg ofte dette. Et menneske på snart 90 år har opplevd mye. Vi vet alle dette, gjennom bøker har vi skaffet oss en viss forståelse. Jeg ser ofte en sånn sann og genuin glede ved små ting i øynene og smilet hennes. For ikke å snakke om stemmen – ekte glede. Takknemlighet, tenker jeg da. Det er det hun føler. Hva kan jeg lære av dette? 

Forventningene i hverdagen – er jeg glad for å kunne stå opp? Frisk og på bena. Begynn der, tenker jeg. 

Hvis jeg klarer å lytte mer til de rundt meg og erfaringene deres så kan jeg rekke å ta noen valg før jeg handler. Men det er mer – jeg kan kjenne mer på takknemlighet. Og når er mer riktig å gjøre det enn nå. Man snakker om at julen er tiden for kjærlighet og tilgivelse. Ja, jeg vil gjerne tro det – og være åpen for det. Jeg vil også velge å godta forskjeller og samtidig være glad for den jeg er – sette pris på meg selv, den jeg er og hva jeg har. Jeg vil fortsette å lytte til de foran meg, mamma, hva pappa sa, min svigermor og venner rundt meg som har levd livet på godt og vondt – så vil jeg reflektere. Refleksjon og tilbakeblikk. Men mest av alt vil jeg leve i dagen. Ikke i går og ikke i morgen men i dag og sammen med de rundt meg. Jeg vil være tilstede. Her og nå. Og det er vel også det julen er blitt. En tid vi kan være sammen og vise omsorg, kjærlighet og håp. 

God jul

Nina Lea

Nina, 50 år fra Kongsvinger. En helt vanlig mamma med to barn - Elise 27 og Fredrik 24. Samboer med Peder. Jeg var leder mesteparten av min yrkeskarriere. Hadde et godt liv med de normale utfordringene hvor livet skjer på livets premisser. Alkohol startet med kos og moro i ungdommen - ingenting unormalt. Helt til det kom smygende med økende inntak ettersom pausene det ga meg føltes nødvendig. Jeg tok ikke signalene på alvor. Skjøv det foran meg. Dagen kom da jeg satt i sengen med glasset i hånda, kartongen i skittentøysdunken - jeg hadde dratt det for langt - jeg var blitt alkoholiker. Etter avrusning med påfølgende opphold på klinikk og god lærdom fra likemenn. er jeg nå en god porsjon rikere. Både på livserfaring og i forhold til mine drikkevaner - og jeg brenner for å dele min kunnskap.

Legg igjen en kommentar