Takk for dagen

Dagen i dag – en ny dag å være glad for. Jeg har ventet på denne dagen. I går hadde jeg eksamen. Det har vært en tid før den som skuldrene har vært høyere enn vanlig. Jeg lar meg stresse av presset jeg føler. Forventningene til meg selv? Jeg vet ikke. Det er vel helst uroen før jeg faktisk sitter der med oppgavene foran meg. Så endelig i dag kan jeg tenke at eksamen ble utført i går sammen med alle andre oppgaver jeg hadde den dagen. Ja dette da, med at jeg har mange oppgaver – jeg føler hele tiden for å fortelle om alt jeg har på dagsplanen. Ikke for å føle meg viktig, men fordi jeg er redd andre ikke skal tro jeg har masse å gjøre. Vil ikke bli oppfattet som lat men at jeg har mye å gjøre. For det har jeg. Det går i hundre stort sett hele tiden. Jeg har mitt å styre med som følge av hva jeg har satt i gang.

Å ha mye å holde på med føles godt, men da det bli så mye som det har vært den siste tiden – da føles det ut som det blir litt for fullt under topplokket. Så var det denne ventileringen igjen da. Før brukte jeg alkohol til å koble ut, få senket skuldrene og kjenne stresset roe seg. Men det var før. Nå jobber jeg med meg selv. Puster med magen og tenker at alt ordner seg til slutt – det gjør det. Men det føles hektisk da det koker som verst. Jeg må snakke til meg selv for å slappe av da andre snakker om ting jeg ikke føler er i nærheten av viktig på det tidspunktet. Antakelig flakker jeg med blikket og ser etter en flukt, men jeg blir bedre. Jobber med å være til stede i samtalen.

Men dagen i dag – nå er den her. En ny dag med muligheter. Jeg kan legge eksamen bak meg og konsentrere meg om nye utfordringer.

Men først – Paris! Takk for dagen …..