Min reaksjon – mitt valg

Det er faktisk det – mitt valg, hvordan jeg velger å ta imot dagens beskjed. Ugyldig førerkort – ikke fornyelse.

Tiden er inne for å fornye førerkortet mitt som jeg har for ett år av gangen. Førerkortet som jeg ikke har mistet ved å bli stoppet for noe galt, men jeg har mistet retten til å kjøre på grunn av PEth prøver utenfor godkjent referanseverdi. Sånn er det bare. Drikker man for mye alkohol over en periode skal man ikke kjøre bil sier loven. Dette har jeg også avfunnet meg med og dro til legen for fornyelse da datoen viste så. Men …. hadde jeg husket å ta prøver kvartalsvis? Nei da, hvordan kunne jeg glemme dette. «Dette er ditt eget ansvar, Nina» – det var hva legen kunne fortelle meg. Hun kjenner meg, og vet nok at det ikke er noe å «frykte», men rett skal være rett.

Så blir det sykkelen fremover da. Hvordan jeg velger å reagere på dette er opp til meg. Jeg kan gå i kjelleren og tenke at systemet suger. Har jeg fortjent dette? Hvorfor meg? Osv osv. Men hva hjelper det?

Heldigvis tok jeg riktig valg denne gangen. Med et smil og litt latter faktisk. Så kom takknemligheten igjen, den litt klisje`aktige – «så heldig jeg er som har så fin sykkel» og «på sykkel med musikk på øret får jeg både trim, alenetid og frisk luft». Jeg er glad for disse dagene da jeg klarer å se forbi det negative og i stedet glede meg over det positive. Jeg har nok lært noe på denne reisen min.

En reise som bare fortsetter – opp og ned, hit og dit, og hvor jeg ender er det bare jeg som avgjør. Husk det, du har valget!

Nina Lea

Nina, 50 år fra Kongsvinger. En helt vanlig mamma med to barn - Elise 27 og Fredrik 24. Samboer med Peder. Jeg var leder mesteparten av min yrkeskarriere. Hadde et godt liv med de normale utfordringene hvor livet skjer på livets premisser. Alkohol startet med kos og moro i ungdommen - ingenting unormalt. Helt til det kom smygende med økende inntak ettersom pausene det ga meg føltes nødvendig. Jeg tok ikke signalene på alvor. Skjøv det foran meg. Dagen kom da jeg satt i sengen med glasset i hånda, kartongen i skittentøysdunken - jeg hadde dratt det for langt - jeg var blitt alkoholiker. Etter avrusning med påfølgende opphold på klinikk og god lærdom fra likemenn. er jeg nå en god porsjon rikere. Både på livserfaring og i forhold til mine drikkevaner - og jeg brenner for å dele min kunnskap.

Legg igjen en kommentar