Metaforiske grublerier

Jeg prøver igjen og igjen men det passer ikke. Passer ikke meg. Det stemmer liksom ikke. Jeg  vil så gjerne men det passer ikke meg. 

Jeg ser den henge der, den genseren, den buksa. Der på stativet i butikken. Så fin, prøver den på. Men nei, den passer ikke. Størrelsen er riktig men fasongen feil. 

Gang på gang opplever jeg dette. Jeg prøver noe jeg liker. Men det passer ikke. Det er ikke meg. Når skal jeg finne «meg»? Hvem er «jeg»?  Hva passer «meg»?

Vi prøver så ofte å være noe vi ikke er. Prøver å være noe vi ønsker, men ikke passer. Passer ikke oss. Vi er ikke de vi ser rundt oss. Hun på fortauet. På butikken. I ukebladet på venteværelset. 

Jeg må begynne å være meg, men jeg vet ikke hvem det er

Nina Lea

Nina, 50 år fra Kongsvinger. En helt vanlig mamma med to barn - Elise 27 og Fredrik 24. Samboer med Peder. Jeg var leder mesteparten av min yrkeskarriere. Hadde et godt liv med de normale utfordringene hvor livet skjer på livets premisser. Alkohol startet med kos og moro i ungdommen - ingenting unormalt. Helt til det kom smygende med økende inntak ettersom pausene det ga meg føltes nødvendig. Jeg tok ikke signalene på alvor. Skjøv det foran meg. Dagen kom da jeg satt i sengen med glasset i hånda, kartongen i skittentøysdunken - jeg hadde dratt det for langt - jeg var blitt alkoholiker. Etter avrusning med påfølgende opphold på klinikk og god lærdom fra likemenn. er jeg nå en god porsjon rikere. Både på livserfaring og i forhold til mine drikkevaner - og jeg brenner for å dele min kunnskap.

Dette innlegget har èn kommentar

  1. Marianne 6. juni 2021 Svar

    Nok en gang,,fine ord.😍Ha en fin søndag. Hilsen Marianne.

Legg igjen en kommentar